Jeg tenkte på alle gangene jeg hadde skadet meg.
For det første, ble jeg skikkelig lei meg nå. Jeg hadde skrevet et langt innlegg, og jeg greide å krysse ut. Flink eller?
I dag tok vi sprøyte i 2.timen på skolen. En stor del av klassen var ganske nervøs. Jeg hadde gledet meg, for det er ikke ofte vi får gjøre noe annet i timene enn vanlig arbeid. Så dette ble noe annet. "Tre nye inn" sa helsesøstera fra rommet hvor de tok sprøytene. Jeg grabbet tak i to venninner og dro dem med inn. Jeg ville gjerne bli ferdig, for det er jo verre desto lengre du sitter å venter. Jeg satte meg ned på en stygg stol. Jeg tenkte på alle gangene jeg hadde skadet meg, ikke skadet meg med vilje, men med uhell. Sånn som den gangen jeg tryna vettu? Sprøyta kunne jo ikke være noe verre enn det?
"Du e færdi assa." sa veninna mi som satt foran meg. Hun hadde også tatt sprøyte. Og jeg som trodde den satt i enda. Den var ikke vond, men jeg kjente det. Har du noen gang sett en hullmaskin? Det føltes litt ut som om sprøyta skar ut et lite hull i huden, slik som på en hullmaskin. Etterpå fikk jeg en dott med plaster til å ha på, men den tok jeg jo av.
Mange sa de fikk vondt i arma, eller at den var lammet, eller ganske stiv. Jeg kjenner ingen ting, men om jeg kjenner etter, så kan jeg føle at jeg har tatt ei sprøyte.
Så fikk vi beskjed om at vi måtte helst ikke trene så mye, eller komme borti så mye med handa vi hadde tatt sprøyte på. Jaja, omtrent hele klassen trener jo i dag som jeg fikk med meg.
Har du tatt sprøyte i år ? Er du redd sprøyter?







































